Every second counts

"The best things in life are unexpected, because there were no expectations." 

Følelsen man får når man innser at man ikke er i stand til å leve opp til forventningene. Det eneste man kan føle er all den tomheten som kroppen fylles med. Det eneste man klarer å tenke på er hvor lenge man er i stand til å skjule det. Hvor lenge det tar før den tikkende bomben går av. Den konstante tikkingen som er en eneste intens lyd i hodet. Man begynner å føle at man er ustabil, for man er ikke i stand til å kontrollere seg selv. Redselen. Uvissheten. Angsten.

Plutselig skjer det. Man føler en innvendig eksplosjon. Tårene begynner å renne. Man klarer ikke å holde igjen. Man begynner å hyle. Alt må ut. Etterhvert begynner man å innse at man ikke vet hvorfor man griner. Nederlaget man kjenner når man innser at man er en skuffelse. Redselen. Uvissheten. Angsten.

source: whi

Fra og med i dag av, hadde jeg bestemt meg for at jeg skulle stå opp i 6/7-tiden hver dag. Mest fordi å få innordnet en rutine på det, men også for å få mer ut av dagene. Som dere sikkert har lagt merke til, skriver jeg i fortid - jeg hadde ikke sjangs til å sovne i går kveld! Noe av det mest irriterende som finnes. Så i dag ble det slik at jeg droppet de tre timene med forelesning, og heller jobber hjemme med alle fagene, slik at jeg forhåpentligvis klarer å komme meg ajour med fagene i løpet av uka. Synes ikke det er noen vits i å dra på forelesning bare for å slippe og ha dårlig samvittighet. Den dårlige samvittigheten kommer derimot når det nærmer seg eksamen, hvis man bare skal sitte der og ikke skjønne noe av det som blir sagt. Jeg synes heller det er mer fornuftig at man faktisk skjønner pensum, slik at man er i stand til å reflektere, drøfte osv. 

Nå blir det først litt frokost og en episode av Grey's, før jeg deretter tar fatt på en øvelsesoppgave til eksamen som skal leveres inn på torsdag. Heldigvis skal jeg bare gjøre 1/3 del av den, da den gjøres gruppevis.

source: whi

source: whi

Forrige søndag puttet jeg mine slitne føtter i to "sokke-poser" med gelè i. Slik satt jeg i to timer, men til min store skuffelse skulle det altså ta opptil to uker før det endelige resultatet skulle vise seg. Jeg skal ærlig innrømme at jeg undret litt over hva dette faktisk var for noe. En gelè som skal trekke inn i huden, slik at den faller av? Over to uker?

Etter èn uke har det meste av de døde hudcellene falt av, og jeg er kjempefornøyd! Nå skal jeg være skikkelig god med føttene mine, så den harde huden ikke trenger seg så raskt på igjen.

Helt siden Baby Foot kom på markedet, bestemte jeg meg for å gi det en sjangs - men det er altså ikke før nå at jeg har gått til verks og bladd opp de lappene det kostet. Og de lappene var så absolutt verdt det! Ønsker du skikkelig fotpleie, trenger du ikke å kjøpe masse av ulike kremer og skrubber. Det er dette som gjør susen!

Kan kjøpes hos blant annet Vita, Coverbrands og Shopping4Net. 

Følg meg på Bloglovin!

Ved kjøkkenbordet har jeg et lite spisebrett med ulike dekorasjoner på, og nå fant jeg ut at det var på tide og bytte ut det sommerlige med noe som var litt mer høst-ish. Fra før av hadde jeg tre ulike kubbelys i forskjellige blånyanser, samt to forskjellige størrelser av den stearinlysholderen dere ser på bildet, i en kjempefin turkisfarge. Selv synes jeg det ble litt mye på det lille spisebrettet, men samtidig ble det så tomt når jeg prøvde å fjerne noe. Hva synes dere?

★ 
Spisebrettet er fra Europris. Vasen, "Dream"-gjenstanden (for å feste kort, bilder etc.) og stearinlysholderen er fra Kremmerhuset. Stearinlysene er fra IKEA (lukter himmelsk!). De kunstige rosene i kjempefine høstfarger er fra en lokal butikk på Fosen. 

hello world
hope you're listening
forgive me if i'm young
for speaking out of turn
there's someone i've been missing
i think that they could be
the better half of me
they're in the wrong place trying to make it right
but i'm tired of justifying
so i say to you

come home
come home
cause i've been waiting for you
for so long
for so long
right now there's a war between the vanities
but all i see is you and me
the fight for you is all i've ever known
so come home
oh

i get lost in the beauty
of everything i see
the world ain't half as bad
as they paint it to be
if all the sons,
all the daughters
stopped to take it in
well hopefully the hate subsides and the love can begin
it might start now, yeah
well maybe i'm just dreaming out loud
until then

come home
come home
cause i've been waiting for you
for so long
for so long
right now there's a war between the vanities
but all i see is you and me
the fight for you is all i've ever known
so come home
oh

Hør sangen her.

 

Persiennene er dratt opp. Det herlige dagslyset fra den blå himmelen trenger seg gjennom vinduene. På kjøkkenbordet er det tente lys. En svak duft av svovel etter brennede fyrstikker fyller rommet. En dampende kopp med fersken- og mangote. Mattematikkboken ligger glødende ved siden av. Klokken tikker. Det er lørdag. Og er det tid for studering. 

Etter arbeidsdagen var overstått i går, gikk turen til Fosen. Både jeg og kjæresten er der i fra, så slike turer kan det aldri bli nok av. Denne gangen ble det bare en svipptur, men alt er bedre enn ingenting! Vel hjemme vanket det god hjemmelaget pizza og den beste familien. I dag benyttet vi anledningen til å teste ut den nyinnkjøpte vognen til eselet vi har på gården. Fine broren ♥ 

Her hjemme i Trondheim er det nå straks tid for strimlet svinekjøtt, litt studering og besøk av mamsen. God søndagskveld!

Finally! Endelig tok jeg mot til meg og meldte meg inn i èn av byens treningsstudio, 3T. Jeg har pratet om det i nesten tre måneder nå, så det var virkelig på tide. Selv om treningsøkten ikke tok pusten i fra meg, så var det gøy. Ettersom jeg aldri har vært noen treningsguru, måtte jeg teste ut diverse apparater - og jammen meg fikk jeg litt sansen for knebøy. Faktisk! 

Neste gang skal jeg be om en treningsplan, så det blir litt målrettet trening fremover. Og det er ingen som helst tvil om at trening gir deg energi. I skrivende stund er klokken 02:30, og jeg skal sprette opp av sengen kl 07:00. Helgejobbing ♥

Blir skikkelig treningslysten av slike bilder. Får håpe det er langvarig ;-)

I sommer, da jeg gikk til anskaffelse av min aller første Mac, begynte jeg å leve i den troen at jeg hadde fått en liten smakebit på hva det ville si å være i himmelen. Den gang ei. Alt gikk knirkefritt, helt til jeg skulle finne et program der jeg kunne poste blogginnlegg via Wordpress. For å være ærlig, så har jeg aldri kommet overens med bloggverktøyet til Wordpress, i alle fall ikke til den biten hvor man skal poste innlegg. Jeg har prøvd og prøvd, og det beste jeg har testet ut frem til nå er MarsEdit, men jeg blir aldri helt fornøyd. Ingenting er det samme som Windows Live Writer. 

Derfor velger jeg å gi slipp på mitt domene, og heller blogge hos blogg.no. :-)

NB: Design og slikt er bare imidlertidig, helt til jeg får tid til å komponere noe eget.